Handlekurv (0)

Bremsesystem

Bremsevæsken

Bremsevæsken er hygroskopisk og trekker til seg vann. Den blir derfor gradvis dårligere. Hver gang man bremser endres nivået i bremsevæskebeholderen og noe luft "pumpes" inn og ut. Derfor blir bremsevæsken fortere dårlig på en bil som brukes mye. Likevel er det en generell regel at bremsevæsken skal byttes annet hvert år. Da har vanninnholdet steget til et grensenivå. Dette gjelder også clutchvæske hvis det er hydraulisk clutch. Ved for høyt vanninnhold ruster det i sylindrene. Dette gjør at bremsene henger på, virker dårlig, eller begynner å lekke. Det samme gjelder hovedsylinder og slavesylinder for clutch.

Dette er noe det slarves mye med, også på verkstedene. Det fører til unødvendige og dyre reparasjoner, slik som bytte av calipere, hjulsylindre og våte bremsebånd bak. Hvis bremsene henger slites belegg, tromler og skiver, bremsene blir varme og forbruket øker. Naturligvis går det også ut over sikkerheten. Høyt vanninnhold fører til lavere kokepunkt, og gjør at du kan miste bremsene ved for mye bremsing i lange nedoverbakker, eller ved hurtig kjøring på svingete vei. Hvorfor mange verksteder slarver med bytte av bremse- og clutchvæske er vanskelig å si. Vi anbefaler å følge med på bytteintervallet og "instruere" verkstedet ved innlevering til service.

For å få byttet all bremsevæsken på biler med ABS, må man starte ABS-pumpen under lufting. Ikke alle verksteder gjør dette. På noen biler starter pumpen hvis man slår på tenning, trykker på bremsepedalen og åpner en lufteskrue. Andre ganger kreves diagnoseapparat. Alternativt kan man etter å ha skiftet bremsevæsken, kjøre på en grusvei og bremse en del, slik at pumpen arbeider, og deretter bytte bremsevæsken en gang til.

På Citroën'er med hydraulikk, skal LHM-væsken byttes hver 60 000 km og filteret rengjøres.

På biler uten ABS, kan man vurdere å bytte til silikonbremsevæske. Da reduserer man vedlikeholdet siden denne aldri skal byttes.

Bremseklosser og bremseskiver

Når klossene er utslitt, må man også kontrollere tykkelsen på bremseskivene, om disse nærmer seg minstemål. Bruk et spesial-skyvelære, eller bruk en vinkelsliper på et vanlig skyvelære for å slipe av innsidene, minus ytterst. Normal levetid for en skive er ca. 150 000 km. På importerte biler er kanskje skivene utslitt etter 100 000 km, fordi nedbremsing fra høy hastighet varmer opp skivene mer. Ofte kan man slite ut to sett klosser på en skive. Når man skifter bremseskivene, må også klossene byttes. Klosser som er brukt på gamle skiver er ikke lengre plane, derfor vil den nye skiven ruste der det ikke er anlegg. Kontroller bremsevæskenivå etterpå.

Minstemål på skiven er satt på grunnlag av at skiven må ha en viss masse for ikke å bli for varm ved en lang oppbremsing. Når bremseskiven blir for varm kan den vri seg og lage pulserende bremsevirkning. Dette er ikke så farlig, men har mest med komfort å gjøre. Grensen på EU-kontroll er 30 % pulsering, og det er romslig. Hvis bremseskivene blir ekstra tynne kan de knekke i biter. 

Det tillates 25 % rust på skiven, hver side sett for seg, og utgangspunktet er bredden på bremseklossen. Noen ganger er overflaten delvis rusten. Hvis man lyser med lykt fra ene siden ser det blankt ut, og fra andre siden ser den brun ut. I slike tilfeller lar vi tvilen gå bileier tilgode. Vi opplever at spesielt merkeverksteder er for strenge på bremseskiver. Det er unødvendig for sikkerheten, og heller ikke miljøvennlig å bytte før det er nødvendig. Til sammenligning har svenskene en grense på 50 % rust. Årsaken til at vi ikke har det, er at vi skal være bedre enn svenskene. Tradisjonelt sett har vi hatt en strengere kultur i Norge. Det har ikke noe å si for bremsevirkningen, men i teorien får klossen en dårligere kjøling mot skiven. I praksis er dette ikke et problem.

Rengjør godt med fil i caliperen, slik at man kan ta klossene inn og ut med fingrene. Kanskje må man slipe av kanten på klossene. Smør litt kobberfett eller Nova Lube på kanten av klossen. Vær forsiktig med kobberfett på baksiden av klossen, da gummimansjetten på stempelet kan svulme opp. På problembiler, hvor klossene må tas ut årlig fordi de gror fast, har vi fått gode tilbakemeldinger på forsiktig bruk av Fluid Film NAS, også bak støvmansjetter.

Hjulbremsesylindre og bremsebånd

Bak støvmansjettene på hjulbremsesylindrene skal det være tørt, sjekk at stemplene går lett. Hvis det har vært lekkasje må bremsebåndene byttes, selv om det virker tørt. Det nytter ikke å vaske og pusse på disse. Bremseskiver og bremsebånd slites sakte og varer ofte bilens levetid. Problemet er som regel at hjulbremsesylindrene lekker eller ruster fast, fordi man ikke har byttet bremsevæske annet hvert år.

Parkeringsbrems på bremseskiver

Hvis det er hevarm på calipere for parkeringsbrems, skal wirene justeres slik at hevarmene går helt tilbake på begge sider. En vanlig feil er å stramme wirene for mye. Da virker ikke selvjusteringsmekanismen og bremsene blir dårligere og slakkere etterhvert. Når hevarmene er helt tilbake, pumper man på pedalen og parkeringsbremsen justerer seg selv. Det er vanlig at disse hevarmene begynner å gå tregt. Vi anbefaler derfor å bruke parkeringsbremsen daglig, selv om man har automatgir.

Bremseslanger

Bøy på slangene og se etter sprekker. Hvis det er synlig cord, må slangene byttes. Separasjon i gummien, eller "klumper" på bremseslangen er ikke tillat. 

Det hender slangene kan gå tett inni. Det kan da virke slik at bremsene henger etter man har bremset, men når bilen har stått en stund henger det ikke lengre. Det kan også virke slik at slangen tetter når man trør på pedalen, slik at bremsekraften blir lav. Likevel virker det normalt når man lufter.

Bremserør

Hvis bremserørene blir anmerket på EU-kontroll må de byttes. Hvis røret er så bra at det kan pusses og behandles, skal det nemlig ikke anmerkes. Et svekket rør blir ikke sterkere om det pusses. Det kreves erfaring og skjønn for å vurdere hva som er overflaterust, og hva som er gravrust. Skrap med kniv. Hvis man etterpå kan kjenne ujevnheter med neglen eller se groper, må det byttes. Ved å bøye på røret kan man også merke om det er tynt. Hvis skall-rust sprekker opp er det for tynt. 

Nye bremserør skal ikke ha skarpe knekker eller gnage mot kanter. Røret skal festes jevnlig. Bruk originale fester eller monter nye. Plaststrips kan også brukes for å feste røret. Vi anbefaler kobbernikkel ved utbytting, da disse er sterkere enn kobberrør. Kobberrør tåler mindre vibrasjoner enn stålrør og bør festes tettere. Skyll med vann der det har rent bremsevæske, da væsken ødelegger antirustbehandling og maling.

Bremsekraft

På EU-kontroll tillates 30 % diifferanse i bremsekraft mellom høyre og venstre side på fotbremsen, og 50 % differanse på parkeringsbremsen. Sterkeste side er utgangspunkt.

Hjulene skal låse først foran. Dersom dette ikke skjer, kan det skyldes:

  • Svake bremser foran
  • For sterke bremser bak, f.eks. på grunn av støv i tromler bak, eller feiljustert lastavhenging ventil
  • Ulik dekk-kvalitet foran og bak

Hvis parkeringsbremsen holder bilen i en bratt bakke, bør den være god nok for EU-kontroll. En oppkjøring på ferge, eller en låvebro er passelig bratt.