Handlekurv (0)

Dekk

Mange nedprioriterer dekk

En dobling eller halvering av bremselengden har mye å si for sikkerheten. Billige dekk har som regel dårlig veigrep på våt asfalt. Husk at dårlig veigrep kombinert med ABS-bremser kan gi dramatisk lengre bremsestrekning. Ulik dekk-kvalitet foran og bak gjør at du lett kan få forhjulsskrens eller bakhjulsskrens. Det er ulovlig å blande sommer- vinter- og piggdekk. Hvis du har piggdekk skal de fleste piggene være på. Vi anbefaler Nokian Hakkapelitta piggdekk, da disse har vist gjennom mange år at de er best til å holde på piggene.

Mønsterdybde

Anbefalt mønsterdybde er 3 mm på sommerdekk og 5 mm på vinterdekk. Vinterdekk er merket med M+S men hvis mønsterdybden er under 3 mm defineres de likevel som sommerdekk. Minstemål gjelder etter dato. Fra og med 1. november til og med første mandag etter påske er minste mønsterdybde 3 mm, ellers gjelder 1,6 mm. Mønsterdybden måles i hovedrillene i midterste 3/4 av slitebanens bredde. Piggdekk er forbudt fra og med første mandag etter påske til og med 31.oktober. 

Dekktrykk

Dekktrykk skal kontrolleres på kalde dekk, det er derfor en fordel å ha en måler selv av god kvalitet. Ev. kan du kjøre i lav fart i inntil 3 kilometer til en bensinstasjon. Når dekkene blir varme øker trykket med ca. 0,3 bar. Med 5 psi for lite luft øker forbruket med 5 %. Med 30% for lite lufttrykk øker slitasjen med 50 %. Dekkene slites da på ytterkantene. Unntaket er høyhastighets lavprofildekk, som istedenfor kan slites på midten. For lite lufttrykk er farlig, da det kan føre til dekk-eksplosjon. Mye last og høy fart øker faren. Du får også vannplaning ved lavere hastighet. Ikke bruk høyere dekktrykk på vinterdekk enn det som står i instruksjonsboken. Noen anbefaler dette, men det fører bare til skjev dekkslitasje.

Montering og bytte av hjul

Mange dekk har rulleretning og du har da to høyre- og to venstrehjul med pil på siden av dekkene. Har du piggdekk skal de rulle samme retning hver gang.  Det er ofte forskjellige bolter for stålfelger og aluminiumsfelger. Husk å ha en dråpe med f.eks. Fluid Film på gjengene på hjulboltene. Spesielt på aluminiumsfelger kan det være et problem at navet setter seg fast og hjulet må sparkes av. Bruk smergelpapir, rengjør navet og smør på et tynt lag med Fluid Film NAS for å unngå dette. Husk å etterstramme boltene etter å ha kjørt noen kilometer, det er spesielt viktig på aluminiumsfelger. Dessverre finnes det verksted som monterer hjulene med muttertrekker uten momentstav. Ofte er den originale hjulnøkkelen av dårlig kvalitet. Vi anbefaler derfor å kjøpe en svart pipe for muttertrekker, og en pipearm/latmannsarm som du alltid har liggende i bilen. (Ikke bruk hele vekten din på denne). Mange originale jekker skviser antirustbehandlingen på kanalkanten som er en utsatt rustplass. Kjøp heller en garasjejekk, og ha en gummipad eller trekloss på denne. La ev. en mekaniker vise deg hvor du kan jekke. Ha gjerne en engangsdress, et par hansker og en lykt liggende i bilen.

Myte om de beste dekkene foran eller bak

Det er mange i dekkbransjen, bilbransjen og dekkprodusenter som mener de beste dekkene skal være bak. Det har versert ulike teorier om hvorfor:

  • Fare for vannplaning øker fordi fordekket ploger vannet. Når vannet samler seg igjen dannes en bølge som treffer bakdekket og fører til vannplaning bak.
  • Svar: Ved kjøring i 80 km/t tar det mindre enn 0,1 sekund før bakhjulet ruller der forhjulet var. Sett i forhold til massen og tregheten til vannet, er ikke dette et problem i praksis. 
  • Ved å kjøre med de beste dekkene foran, merker man senere når man er i ferd med å miste veigrepet, og bakenden slår ut. 
  • Svar: Optimalt sett er kjøreegenskapene til en bil, hvis man har like dekk foran og bak, slik at man mister veigrepet samtidig på alle fire hjul i en sving. Har man to gode og to dårlige dekk, vil den akselen som har de dårligste dekkene miste veggrepet først. Hvis man merker at bakenden er i ferd med å miste veigrepet, kan man parere med å slippe gassen, trø inn clutchen og styre så slakt og rolig ut av svingen som mulig. Dette er en ukomplisert refleks for en erfaren sjåfør. På grunn av at bilen er tyngst foran, vil en forhjulsskrens komme mer brått, og bilen havner raskt utenfor veien uten mulighet for ta kontrollen tilbake. 
  • Det er best ved oppbremsing av bilen å miste veigrepet først foran, hvis hjulene bak låser seg først, svinger bakenden ut og bilen går rundt. 
  • Svar: De fleste bilene har nå ABS-bremser og dette eliminerer problemet. Hvis man ikke har ABS-bremser kan man enten sleppe opp slik at bakhjulene ikke låser, eller trø så hardt at alle hjulene låser seg.

Michelin utførte en spørreundersøkelse i Skandinavia om bilførernes kunnskap om dekk. Fasiten var at de beste dekkene selvfølgelig skal stå bak. Mange i bilbransjen er enig i dette, og beklager all kunnskapsløsheten blant bilførerne. For noen år siden var det noen ansatte i NAF som tvilte på denne sannheten, og utførte tester på en bane. I alle disipliner, som oppbremsing, kjeglekjøring osv. var konklusjonen at det beste var å ha de beste dekkene foran. 

Siden bilen er tyngst foran, virker de største kreftene her, både i kurve og ikke minst ved bremsing. Vekten forskyves da forover. Bremsestrekningen blir betydelig kortere med gode dekk foran. På grunn av at kreftene er størst foran slites også dekkene mest foran, ikke minst ved forhjulstrekk. For å få mest mulig jevn slitasje bør man ved hvert hjulskift sette de beste dekkene foran. 

Konklusjon: Vi anbefaler å montere de beste dekkene foran, unntatt hvis du har bakhjulstrekk uten antispinn - om vinteren. Til de som ikke er enig etterlyser vi herved praktiske tester som underbygger dette, og av en eller annen grunn konkluderer motsatt av overnevnte test.

Kontroll av dekk

Du må bytte dekk hvis det er tørrsprekker eller rifter på siden av dekket som gjør at corden synes. "Bulker" på dekksiden eller på slitebanen tyder på at det er indre skader i dekket og det må da byttes. 

Reservehjul

Mange biler har underliggende reservehjul bak. Det er ofte en skrue som må skrus på i bagasjerommet for å få dekket ned. Denne skruen ruster fort fast og det ser ikke ut som noen verksteder smører denne på service. Spray skruen med Fluid Film Spray og sjekk at den er løs. Det er viktig å sjekke lufttrykket, ha gjerne et par psi for mye. Små reservehjul skal ha ekstra høyt lufttrykk og dette står på dekket. Mange nye biler har ikke reservehjul, men skum (som ødelegger dekket) og kompressor. I de fleste tilfeller gjør denne løsningen ikke nytten. Vi anbefaler heller å kjøpe et reparasjonssett for å tette hullet etter skrue/spiker, av samme typen som brukes på dekkverksted. Da bruker man en liten gummipølse som man trer på en nål og påfører lim. Når dette er trykket ned i hullet, klipper man av det som stikker opp. Dekket fylles etterpå med pumpe, manuelt eller med 12V-kompressor.

Lastindeks og rulleomkrets

Minste lastindeks står i vognkortet, men er ikke alltid riktig. Det står alltid med lik verdi foran og bak. Hvis du ser på maks aksellast i vognkortet og deler på to finner du hvor mange kilo dekket må tåle. På dekket står lastindeks etter dimensjon. For eksempel 195/65/15 84H. Da er 84 lastindeks som står for 500 kg. Lastindeks-tabellen kan du laste ned her.

Du kan endre rulleomkrets +/- 5 % (diameter på hjulet i mm x pi) For å finne dette ut fra originaldimensjonen bruker vi stro-boken, men det finnes rulleomkretskalkulatorer på nett. Google rulleomkretskalulator. Tabell for diagonaldekk og andre gamle dekk og felger kan du laste ned her.

Innpressing og sporvidde

Ved bytte av felger kan du endre innpressing med 7,5 mm. Det betyr at du kan øke sporvidde med inntil 15 mm. I vognkortet står det "Maks sporvidde", men det tallet som ev. er skrevet inn er likevel original sporvidde. Hvis det ikke står sporvidde hverken i vognkort eller instruksjonsbok, har selgere av felger data på dette. Alternativt kan du måle sporvidde selv med originale felger på, fra senter til senter på dekket. Hverken dekk eller felg skal synes når du ser bilen rett ovenfra, ihvertfall ikke ved navet, og hjulet skal ikke ta borti noe, selv ved full innfjæring og rattutslag.

Piggdekk eller piggfritt?

I en svensk undersøkelse fant man at i 62 % av dødsulykkene ble det brukt piggfrie dekk samtidig som bare 30 % av bilene i Sverige kjører piggfritt. Ut i fra dette kan vi stille følgende spørsmål:

Fører piggfrie dekk til mer død, personskader og menneskelige lidelser?

Helt klart.

Er piggfritt mer miljøvennlig?

Piggfritt fører til mye mer materielle skader som igjen fører til forbruk av naturressurser ved alle reparasjonene.

Er piggfritt mer økonomisk for samfunnet?

Alle dødsfall og personskader koster samfunnet milliarder av kroner, og kostnadene for forsikringsselskapene er det bileierne som betaler til slutt.

Kjører sjåfører som bruker piggfrie dekk i større grad etter forholdene?

Ingen statistikk viser det. Bilene kjører i rekke og rad i samme hastighet. Hvis man tilpasser farten etter føret oppstår farlige forbikjøringer på glatten. Fartsgrensen og klokken ser ut til å bety mer enn føret for mange. Resultatet er at bergningsselskapene har det svært travelt hver gang det er glatt på veiene.