Dekk

Mange nedprioriterer dekk

Det sier seg selv at en dobling eller halvering av bremselengden har utrolig mye å si for sikkerheten for deg og andre mennesker. Billige dekk har som regel dårlig veigrep på våt asfalt. Det hjelper lite med dyr og sikker bil hvis veigrepet er som på vinterføre. Husk også at dårlig veigrep kombinert med ABS-bremser kan gi dramatisk lengre bremsestrekning. Ulik dekk-kvalitet foran og bak gjør at du lett kan få forhjulsskrens eller bakhjulsskrens og det er ulovlig å blande sommer- piggfrie- og piggdekk. Hvis du har piggdekk skal de fleste piggene være på. Vi anbefaler Nokian Hakkapelitta piggdekk da disse har vist gjennom mange år at de er best til å holde på piggene.

Mønsterdybde

Generelt anbefales minst 3 mm. på sommerdekk og 5 mm. på vinterdekk. Vinterdekk er merket med M+S men hvis mønsterdybden er under 3 mm. defineres de likevel som sommerdekk. Nå er det ikke lengre minstemål på sommer og vinterdekk men minstemål gjelder etter dato. Fra og med 1. november til og med første mandag etter 2. påskedag er minste mønsterdybde 3 mm. Ellers gjelder 1,6 mm. Piggdekk er forbudt fra og med første mandag etter 2. påskedag til og med 31. oktober. (Hvis du har pigger på vinterdekkene og sommerdekkene er mellom 1.6 og 3 mm. må du altså parkere bilen den første mandagen etter 2. påskedag ihht. de norske forskriftene...:)

Dekktrykk

Dekktrykk skal kontrolleres på kalde dekk, det er defor en fordel å ha en måler selv av god kvalitet. Evt.  kan du kjøre i lav fart i inntil 3 kilometer til en bensinstasjon. Når dekkene blir varme øker trykket med ca. 0,3 bar. Har du 5 psi for lite luft øker forbruket med 5%. Har du 30% for lite lufttrykk øker slitasjen med 50%, dekkene slites da på ytterkantene. Unntaket er høyhastighets lavprofildekk som istedenfor kan slites på midten. For lite lufttrykk er farlig da det kan føre til dekk-eksplosjon, mye last og høy fart øker faren. Du får også vannplaning ved lavere hastighet.
Ikke bruk høyere dekktrykk på vinterdekk enn det som står i instruksjonsboken. Noen anbefaler dette med det fører bare til skjev dekkslitasje.

Montering og bytte av hjul

Mange dekk har rulleretning og du har da to høyre- og to venstrehjul med pil på siden av dekkene. Har du piggdekk skal de rulle samme retning hver gang. Vi anbefaler å montere de beste dekkene foran. Unntaket kan evt. være hvis du har bakhjulstrekk uten antispinn. Det er ofte forskjellige bolter for stålfelger og aluminiumsfelger. Husk å ha en dråpe med f.eks. Fluid Film på gjengene på hjulboltene. Spesielt på aluminiumsfelger kan det være et problem at navet setter seg fast og hjulet må sparkes av. Bruk smergelpapir og rengjør navet og smør på et tynt lag med Fluid Film NAS for å unngå dette. Husk å etterstramme boltene etter å ha kjørt noen kilometer, det er spesielt viktig på aluminiumsfelger. Dessverre er det noen verksteder og dekkverksteder som monterer hjulene med muttertrekker uten momentstav. Styr unna disse. Ofte er den originale hjulnøkkelen av dårlig kvalitet. Vi anbefaler derfor å kjøpe en svart pipe for muttertrekker og en pipearm/ latmannsarm som du alltid har liggende i bilen. (Ikke bruk hele vekten din på denne) Mange originale jekker skviser antirustbehandlingen på kanalkanten som er en utsatt rustplass. Kjøp heller en garasjejekk og ha en gummipad eller trekloss på denne. La evt. en mekaniker vise deg hvor du kan jekke.

Kontroll av dekk

Du må bytte dekk hvis det er tørrsprekker eller rifter på siden av dekket som gjør at corden synes. "Bulker" på dekksiden eller på slitebanen tyder på at det er indre skader i dekket og det må da byttes. 

Reservehjul

Mange biler har underliggende reservehjul bak. Det er da ofte en skrue som må skrus på i bagasjerommet for å få dekket ned. Denne skruen ruster fort fast og det det ser ikke ut til at noen verksteder smører denne på service. Spray skruen med Fluid Film Spray og sjekk at den er løs. Det er viktig å sjekke lufttrykket og ha gjerne et par psi for mye. Små reservehjul skal ha ekstra høyt lufttrykk og dette står på dekket. Mange nye biler har ikke reservehjul men skum som ødelegger dekket og kompressor men i de aller fleste tilfeller gjør denne løsningen ikke nytten.

Lastindeks og rulleomkrets

Minste lastindeks står i vognkort men er ikke alltid riktig og står alltid med lik verdi foran og bak. Hvis du ser på maks aksellast i vognkortet og deler på to finner du hvor mange kilo dekket må tåle. På dekket står lastindeks etter dimensjon. For eksempel 195/65/15 84H. Da er 84 lastindeks som står for 500 kg. Lastindeks-tabellen kan du laste ned. Lastindeks.pdf. klikk her.

Du kan endre rulleomkrets +/- 5% (diameter på hjulet i mm. x pi) For å finne dette ut fra originaldimensjonen bruker vi stro-boken men det finnes rulleomkretskalkulatorer på nett. Google på rulleomkretskalulator. Tabell for diagonaldekk og andre gamle dekk og felger kan du laste ned. STRO gamle data,pdf. klikk her.

Piggdekk eller piggfritt?

I en svensk undersøkelse fant man at i 62% av dødsulykkene ble det brukt piggfrie dekk samtidig som bare 30% av bilene i sverige kjører piggfritt. Ut i fra dette kan vi stille følgende spørsmål:

Fører piggfrie dekk til mer død, personskader og menneskelige lidelser?

Helt klart!

Er piggfritt mer mijløvennlig?

Piggfritt fører til mye mer materielle skader som igjen fører til forbruk av naturressurser ved alle reparasjonene.

Er piggfritt mer økonomisk for samfunnet?

Alle dødsfall og personskader koster samfunnet millarder av kroner og kostnadene for forsikringsselskapene er det bileierne som betaler til slutt.

Kjører sjåfører som bruker piggfrie dekk i større grad etter forholdene?

Statistikken viser i hvert fall ikke det. Bilene kjører i rekke og rad i samme hastighet. Hvis man tilpasser farten etter føret oppstår farlige forbikjøringer på glatten. Fartsgrensen og klokken ser ut til å bety mer enn føret for mange. Resultatet er at bergningsselskapene har det svært travelt hver gang det er glatt eller hvitt på veiene.